Når en fylkesleder med Jan Fredrik Vogts bakgrunn i partiet går ut på denne måten (VG), er det et signal om at den misnøyen kritikken representerer ikke er blitt taklet tilfredsstillende tidligere. Det er uenighet om strategiske veivalg som ligger bak kritikken. Ønsket om å tale klart står mot ønsket om å polere overflaten før man inntar maktposisjoner.
Kritikken som har ulmet i flere år er allikevel ikke kun på det politiske. Det har vært noe misnøye med en del av Geir Mos håndtering av organisasjonen i flere år, men så lenge organisasjonen tross alt har vært i vekst, har det vært lett å avfeie all kritikk og ikke ta til seg noe. Den forholdsvis betydelige avskallingen av folk (folkevalgte, tillitsvalgte og vanlige medlemmer) har vært lett å unnskylde bak strategien om å søke makt.
Stadig tilgang på nye medlemmer har også gjort avskallingen mindre synlig i kvantitet, men en frivillig organisasjon i vekst som stedvis mister rundt 25-30* prosent av sine tillitsvalgte, folkevalgte og medlemmer i løpet av et par år kan vel ikke gjøre alt riktig?
Geir Mo er i media blitt hevdet å være Carl I. Hagens mann. Det var han jo, men det har rent mye vann i havet siden Hagen roste Mo opp i skyene dengang Mo prøvde å posisjonere seg til stortingsplass i Oslo og et nestlederverv i FrP.
Hagen har nok sine meninger om Mo og veien han har valgt å rådgi Siv Jensen til å velge, på samme måte som Mo har sine meninger om Hagen. Jeg har hørt noen av sistnevnte, men i en slags lojalitet overfor en som slett ikke fortjener det, tier jeg om hva Mo har sagt.
Media får tro hva de vil om at Geir Mo fremdeles er "Hagens mann" (og vice versa). Selv tror jeg dessverre det er makten som har gått Geir Mo til hodet og påvirket hans ellers helt OK dømmekraft i negativ retning.
Se også: Ødelagt av FrP-eres løgner.
(*: Tallet 25-30 prosent er basert på stikkprøver av valglister 2007-2011 og styreoversikter for årene 2009 og 2010.)
